Vi bor på Løkken Verk i Meldal kommune i Trøndelag. Det første møte med en Berner Sennenhund var i 1994, og i 1995 kom den aller første, Tinka, i hus. Siden den gang har det alltid vært en Berner Sennen i huset, ja både 2 og 3 også - samtidig. Kennelnavn fikk vi for mange år siden, det ble så vi kalte opp den første hannhunden vi hadde, Skoghus Casper Casanova. Han satte sine spor i hjertene våre, og derfor ble det altså "Caspario" da vi skulle finne på et kennelnavn.
"Kennel" er vel ikke en helt riktig betegnelse egentlig, når vi skal presentere oss. Vi har aldri hatt mer enn 3 hunder samtidig, og det er ikke mye som minner om en kennel her hos oss. Vi syns at det er lettere å få nære forhold til hundene når vi ikke har så mange. På alle disse årene har vi hatt gleden av å ha noen kull, til nå har vi kommet til bokstaven H. Vi har hatt god kontakt med de aller fleste valpekjøperne opp gjennom årene, og noen av dem har blitt gode venner og er det fremdeles. De fleste valpene har vi også vært så heldige å fått følge, og det setter vi pris på! Vi blir veldig glade når det kommer mail og bilder! Og selvsagt triste når vi får høre om de hundene som har takket for følget... Det er fint å få ha kontakt med valpekjøperne og høre hvordan de har det.
Berneren er, og må få være, et familiemedlem. Den skal få være en naturlig del av familien, og slettes ikke stenges inn i bur eller stå bundet utenfor i line eller løpestreng. Berneren trenger plass og trives ikke med å bli utestengt fra familien.Valpene vokser opp inne i huset, først på eget rom, i rolige omgivelser, bare sammen med mor. Etter ca. 3 uker flytter vi dem til kjøkkenet eller stua så de får være sammen med oss, og venne seg til alle lyder og ellers det som skjer i et hjem. De får treffe både store og små besøkende, og de får selvsagt være ute hvis været tillater det. De får også være med på noen bilturer før levering. Vi legger ned ganske mye arbeid for at de skal bli trygge og trivelige hunder, som skal fungere godt i det daglige livet. Det er hektiske 8 uker, men det er så absolutt verdt det!
Uttrykket "en gang Berner - alltid Berner", det stemmer nok også for vår del! I skrivende stund, september 2018, har vi faktisk bare en hund i heimen, Hirka fra det siste kullet vårt.
Turer i skog, mark og fjell står høyt på prioriteringslista hos oss.
Her er Arnstein på tur i Sæterdalen med mor og datter, Enya og Fanzy.
Heidi og Hirka på tur til Jøldalshytta - september 2018